I
dag legger regjeringen frem språkmeldingen for Stortinget. I meldingen
foreslås det en endring av språkloven slik at norsk tegnspråk
anerkjennes som ett av de offisielle språk i
Norge.
–
Dette er en stor dag for norsk tegnspråk og alle tegnspråkbrukere –
døve og hørende, store og små, sier Sonja Erlenkamp, leder for
Foreningen for norsk tegnspråk (FONTS). – Selv om norsk tegnspråk er
et fullverdig språk som kun finnes her i Norge, har den en lang og
vanskelig historie bak seg. Når man tenker på at norsk tegnspråk har
vært forbudt også her i landet og at tegnspråkbrukere har blitt nektet
anerkjennelse av deres morsmål, aner man konturene av hvor stor denne
dagen er for brukerne av norsk tegnspråk, legger Erlenkamp
til.
Selv
om denne dagen feires som en stor seier etter en lang kamp, er den
likevel en begynnelse: Når den offisielle statusen er hevet og norsk
tegnspråk er likestilt de andre norske språk, begynner nå på alvor
arbeidet med å dokumentere, analysere og ta vare på denne delen av den
norske kulturarven.
–
Den foreslåtte forankringen av norsk tegnspråk i Språkrådet oppfatter
vi som et signal at regjeringen ønsker å fremme dokumentasjonen av og
forskningen på norsk tegnspråk, sier FONTS-leder
Erlenkamp.
Norsk
tegnspråk er et gestuelt-visuelt språk. Det er et genuint norsk språk
som kun finnes i Norge, men det er uavhengig av norsk talespråk med
bl.a. eget ordforråd og grammatikk. Første kilde om norsk tegnspråk er
fra begynnelsen av 1800-tallet. Det anslås at det finnes ca 15.000
tegnspråkbrukere i Norge. Mange døve nordmenn har norsk tegnspråk som
sitt morsmål; i tillegg finnes det mange hørende tegnspråkbrukere som
f.eks. hørende barn av døve foreldre eller søsken av
døve.
Kontakt:
FONTS-leder
Sonja Erlenkamp (992 94 784)
