pdf-versjon
Norsk tegnspråk har en egen historie og tradisjon i Norge. Den første offentlige skolen for
døve ble etablert i Trondheim den 1.april i 1825. Det betyr at norsk tegnspråk nå går mot et
200 års jubileum. Norsk tegnspråk er per dags dato et lite dokumentert og beskrevet språk,
samtidig som språket ikke har skriftspråklig tradisjon. Som konsekvens står det norske
samfunnet i nærmeste fremtid i fare for å miste kunnskap om en del av den norske historien
og et genuint norsk språk: historien om den siste generasjonen døve som vokste opp på
døveskoler.
FONTS vil derfor arbeide for at markeringen av norsk tegnspråks 200 års lange historie
forberedes og planlegges ved å starte et bredt dokumentasjonsprosjekt av NTS i bruk. Norsk
tegnspråk (NTS) er et levende aktivt språk. I tråd med språkmeldingens perspektiv på norsk
tegnspråk som en del av den norske kulturarven er det avgjørende å få informasjon om NTS
innsamlet, dokumentert og systematisert.
Det norske tale- og skriftspråk dokumenteres og styrkes i forbindelse med
grunnlovsmarkeringen av 1814 med flere større prosjekt. Dette gjennom så vel
ordboksprosjekt, opprettelse av talespråkskorpus samt beskrivelse av det norske språkets
variasjoner i ulike landsdeler. FONTS vil med denne resolusjonen be om at tilsvarende
prosjekt for innsamling og dokumentasjon blir igangsatt også for NTS.
Vi vil spesielt peke på viktigheten av nå å få samlet inn språkbrukseksempler fra
tegnspråklige som har kunnskap innen fagområder som historisk sett har vært viktig for døve.
og som har vært med å forme den tegnspråklige identiteten i Norge. Språk endres, og
dokumentasjon er viktig for både å styrke det levende aktive norske tegnspråk og for å bevare
tradisjonelt kunnskap, repertoar og mangfold i bruk av NTS. Dette vil kunne komme til gode
både nåværende og fremtidige generasjoner av tegnspråklige som har behov for å forstå sin
tegnspråklige identitet satt i et norsk perspektiv.
