Har makt over tegnspråk
På spørsmålet om han har makt over tegnspråk, svarte nyhetsoppleser Knut Bjarne Kjøde et klart ja. Ved å bli sett av en stor del av tegnspråkbrukerne på TV har nyhetsoppleserne makt i forhold til språket. Han understreket at det er viktig å være seg bevisst denne makten.
Videre etterlyste Kjøde hjelp i prosessen med å bestemme hvilke tegn som skal brukes i nyhetssendingene, f.eks. tegn for de ulike land. De som velger ut hvilke tegn som skal brukes bør ha både kulturell tilknytning til tegnspråk og språkvitenskaplig kunnskap, sa Kjøde. Opprettelsen av et nettsted etter mønster fra Wikipedia ble foreslått.
Også Mira Zuckermann beskrev at hun og hennes kolleger på Teater Manu har makt over tegnspråket. Spesielt nevnte hun oversetterne og regissørene som har stor innflytelse på hvilket språk og hvilke tegn som brukes i en oppsetning.
Fordi folk har mange påvirkninger i oppveksten er det mange variasjoner i tegnspråket. Dette er ikke noe problem, sa Zuckermann, men tvert imot er mangfold bra og hver tegnspråkbruker må finne sin egen måte å snakke på.
Hun takket også FONTS for å arrangere denne debattkvelden og å løfte frem tegnspråksaken på denne måten.
Kunnskap gir makt
Sonja Myhre Holten pekte på at det å ha kunnskap om språk gir makt, samtidig som man gjerne blir tillagt mer enn man kan – dette spesielt på bakgrunn av at mye i tegnspråket fortsatt ikke er forsket på. Holten mente at språkplanlegging for NTS de siste tiårene viser at det kan være mange problemer ved språkplanlegging, og i fortsettelse av dette spurte hun hvorfor må man planlegge så mye. – Er ikke norsk tegnspråk god nok slik det er?
Hun luftet også spørsmålet om NTS kanskje hadde hatt nærmere tilknytning til andre europeiske tegnspråk hvis ikke norskpåvirkningen hadde vært så stor.
Hun understreket videre at ingen skal bestemme over enkelttegn til enkeltbrukere, men at alle språk er i naturlig utvikling hele tiden, og at det er slik skal det være.
Professor Sonja Erlenkamp sa at hun opplever at hun er i en maktposisjon i forhold til tegnspråk ikke minst gjennom undervisningsarbeidet sitt. Også hun påpekte at det er viktig å være bevisst og forsiktig ved denne maktutøvelsen.
Hun understreket at språkforskernes oppgave først og fremst er å beskrive hvordan tegnspråket er, ikke å bestemme hvordan det skal være. Det er gjennom diskusjoner mellom språkbrukere at språk utvikler seg naturlig, under påvirkning av andre språk, gjennom enkeltes oppfatninger av hva som er riktig og feil. – Språk er alltid i utvikling, sa Erlenkamp.
Hun påpekte også at det er stor forskjell mellom norsk skriftspråk og reglene som lages for det, og norsk talespråk som styres av brukerne. I denne sammenheng må norsk tegnspråk sammenlignes med norsk talespråk, ikke skriftspråkene bokmål eller nynorsk.
Sonja Erlenkamp, som også er leder av FONTS, understreket også at det er stort behov for at NTS kan studeres som språkfag på høgskole-/universitetsnivå, og viste til at FONTS ga ut en pressemelding om dette for få dager siden.
Forventninger til språkrådet
Språkrådet har før jul utlyst stilling som tegnspråkkonsulent som skal ansettes for første gang. Det ble av flere debattanter uttrykt forventninger til denne stillingen. Blant annet ble det nevnt at konsulenten ikke bør å ha som oppgave å godkjenne enkelttegn eller ovenfra styre tegnspråkets utvikling. Som en av de første og viktigste oppgavene for konsulenten ble det foreslått å kartlegge hvordan status er på tegnspråkfeltet per i dag og hva som skjer av tegnspråkarbeid rundt omkring i landet. Språkrådet bør etter hvert kanskje også komme med noen anbefalinger for tegnspråkbruk, men også andre skal fortsatt mene noe om norsk tegnspråk sin utvikling – språkrådet skal ikke bestemme alene. Det syntes å være stor tilslutning til disse forventningen blant publikum i salen.
Mer debatt
Det var en engasjert forsamling som hadde møtt opp i Litteraturhuset denne kvelden. Ikke bare deltok forsamlingen med en rekke spørsmål og kommentarer til debatten, men også i pausene fortsatte diskusjonen i mange engasjerte samtaler. Debatten gikk etter hvert over til sosial sammenkomst i puben på Litteraturhuset, og etter midnatt var det fremdeles mange tegnspråklige til stede.
Den store interessen for debatten viser at tegnspråkbrukerne har behov for denne typen debatter og etterspør flere arenaer for å diskutere sitt språk. FONTS vil også framover bidra til debatt om norsk tegnspråk og planlegger lignende arrangement i fremtiden.
